Høyere utdanning i Australia refererer til universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner som tildeler grader og andre kvalifikasjoner på universitets- og høyskolenivå. De tre hovedsyklusene innenfor høyere utdanning er bachelor-, master- og doktorgradsstudier.

"Undergraduate" henviser til eksamen av lavere grad eller bachelorgrad, som vanligvis tar minimum tre år (Bachelor of Arts) og opp til seks år (Bachelor of Medicine). Det kan også omfatte Associate Degree, Advanced Diploma og Diploma.

"Postgraduate" refererer til en mer spesialisert utdanning av høyere grad som krever at du har eksamen av lavere grad for å kunne få opptak. Dette inkluderer doktorgrad, mastergrad, Postgraduate Diploma eller Certificate (ofte referert til som Graduate Certificate eller Diploma).

Australske institusjoner anerkjenner European Transfer and Accumulation System (ECTS*). Generelt sett vil et fulltidsstudium på laveregradsnivå (12 studiepoeng ved Macquarie University, 18 studiepoeng ved Flinders University, 24 studiepoeng ved University of Sydney, eller 50 studiepoeng ved University of Melbourne) tilsvare 30 ECTS per semester.

Hver institusjon har sin egen måte å tildele studiepoeng til emner på. Ved Macquarie University tilsvarer for eksempel et emne på 3 studiepoeng 7,5 ECTS, mens ved University of Sydney vil et emne på 6 studiepoeng tilsvare 7,5 ECTS.

En kunststudent på fulltid ved University of Sydney vil vanligvis ta studieemner til en verdi av 48 studiepoeng per år (24 studiepoeng per semester). En treårig grad x 48 studiepoeng per år vil dermed gi 144 studiepoeng til sammen.

_{*60 ECTS-poeng er den summen en fulltidsstudent vil oppnå i løpet av et akademisk år, og er dessuten det samme som 60 norske studiepoeng. En fulltidsutdanning beregnes til 1500-1800 timer per år, så ett studiepoeng tilsvarer rundt 25-30 studietimer.}

Det vil avhenge av din utdanningserfaring så langt. Dersom du har fullført videregående skole i et engelsktalende land, eller har en kvalifikasjon eller grad der du har fulgt undervisning og blitt vurdert på engelsk, trenger du ikke å ta en test. Du må imidlertid kunne fremvise dokumentasjon som bekrefter dette.

Andre søkere, som ikke kan dokumentere sitt engelsknivå, må ta en engelsk språktest. Det fins en rekke offisielt anerkjente tester, blant disse IELTS, TOEFL og CULT. Det kan ikke være lenger enn 2 år siden du tok testen når du skal starte på studiene dine.

Det er vanskelig å tallfeste levekostnadene dine i Australia nøyaktig, siden disse vil variere avhengig av hvilken deltstat og hvilken by du skal bo i. Noen større universiteter anslår at det vil koste deg rundt A$20 000 i året å leve i Australia. Denne summen inkluderer bolig, mat, lærebøker, helseforsikring, telefon/internett og transport, men ikke utgifter til skolepenger, kleskjøp, medisiner og lignende. Levekostnadene i for eksempel Tasmania, derimot, anslås å ligge på mellom A$12 000 og A$14 500 i året.

The Australian Department of Immigration and Citizenship Affairs (DIAC) bruker det følgende som en veiledning når de vurderer studentvisumsøknader (skolepengeutgifter er unntatt): 

Levekostnadene vil ligge på A$12 000 per år dersom du kommer alene.

• 35 % i tillegg per år dersom du har ektefellen med deg til Australia.
• 20 % i tillegg per år dersom du har ett barn (pluss A$8000 per år for utgifter til skole dersom barnet er i skolealder).
• 15 % i tillegg per år for hvert ekstra barn (pluss A$8000 per år for utgifter til skole dersom barnet er i skolealder).

Mange universiteter anslår at levekostnadene ligger på rundt A$20 000 per år inkludert bolig, mat, lærebøker, helseforsikring, telefon/internett og transport. Utgifter til skolepenger, klesskjøp, medisiner og lignende er ikke tatt med i denne beregningen. 

Alle internasjonale studenter opplever en form for "kulturell overgang" eller kultursjokk. Det kan være noe så enkelt som å savne maten du vanligvis spiser hjemme, eller å snakke ditt eget språk. Kanskje er det bare det at du ikke forstår de kulturelle normene.

Ikke bli overrasket om du føler bølger av spenning, forvirring, glede og frustrasjon om hverandre i løpet av kort tid. Selv om det kanskje ikke føles sånn, så er det normalt. Det er en del av det å tilpasse seg et nytt liv.

Prøv å forbli positiv, hold kontakten med familie og venner, bli med på studentaktiviteter, snakk med andre studenter i seminargruppene dine og øv på engelsken din, ta kontakt med tidligere studenter på Facebook, eller ta en prat om problemene dine med de ansatte ved universitetets internasjonale kontor. Dersom du har en spesiell interesse - for eksempel salsadansing, judo, yoga eller filmer  - bør du lete etter likesinnede i studentforeninger eller i nærmiljøet. Husk at kultursjokk påvirker alle, og at det fins mennesker som er der for å hjelpe deg.

Å handle mat i store byer og tettsteder er lett. Siden Australia er et flerkulturelt land vil du oppdage at ingredienser fra hele verden er lett tilgjengelige. De store dagligvarekjedene som Woolworths eller Coles har alt fra fersk og frossen mat til krydder, brød og toalettartikler. Du finner dem i eller nær store kommersielle kjøpesentre, eller i de viktigste handlegatene.

Alle de største byene har et ferskvaremarked der du kan kjøpe frukt og grønnsaker, kjøtt, sjømat osv. Du vil også finne spesialforretninger og delikatessebutikker som selger europeiske produkter. Det er dessuten mange gode restauranter rundt om i Australia du kan teste ut dersom budsjettet ditt tåler det.

Det avhenger av hvilken telefon du har. Australia bruker GSM. Sjekk med din mobiloperatør før du drar for å være sikker på at mobiltelefonen din vil fungere i Australia, og for å forsikre deg om at den ikke er blokkert for andre tjenesteleverandører. Når du ankommer Australia kjøper du bare et forhåndsbetalt SIM-kort.

De største mobiloperatørene er Vodafone, Optus, Telstra, Virgin Mobile og Three. Noen har særskilte avtaler for utenlandssamtaler, så pass på å undersøke markedet før du bestemmer deg for hvilken operatør du skal velge.

Dersom du ikke allerede har en mobiltelefon kan du binde deg til en fast månedsavtale etter at du har ankommet Australia, men vær oppmerksom på at disse vanligvis er på minimum 12 måneder. Det er også mulig å bestille og betale for en telefon på nettet, sånn at den ligger og venter på deg når du kommer.

Om du ikke ønsker å binde deg til en kontrakt kan du vurdere å kjøpe en brukt mobiltelefon. Internasjonale studenter som forlater Australia ønsker ofte å selge telefonene sine, så sjekk oppslagstavler rundt omkring på studiestedet.

IP-telefoni er også vidt tilgjengelig.

Det ble forventet at australiere kom til å sende 25 milliarder tekstmeldinger i 2009, så ja, det å sende en SMS er virkelig lett. Mobiloperatører vil som regel inkludere det i sine forhåndsbetalte og fakturabaserte abonnementer, så man må ikke betale noe ekstra.

Tilgang til internett, videoer, musikk og informasjon på mobiltelefoner er svært vanlig i Australia. Det å kun bruke mobiltelefonen til samtaler og tekstmeldinger er stort sett noe som hører fortiden til, siden en av tre australiere nå sjekker e-posten sin på telefonen, og mer enn 70 % benytter seg av underholdning og informasjonstjenester på mobilen. Og bruken av mobile tjenester fortsetter å øke.

Australia har et av de høyeste nivåene av internettforbruk i verden, og bruken av Wi-Fi ble nesten tredoblet i løpet av det siste året. Mange utdanningsinstitusjoner tilbyr Wi-Fi-tilkobling på studiestedet. Det er også internettkafeer og kiosker på flyplasser og i kjøpesentre, og ellers kan du kjøpe forhåndsbetalte kort i aviskiosker. Disse gir deg internettilgang på maskinen din i en begrenset tidsperiode.

Som regel vil du få det beste internettilbudet dersom du bruker den samme leverandøren som leverer mobil- eller hjemmetelefontjenestene dine. Eksempler på leverandører er Telstra, Optus, iPrimus og AAPT.

Noen utdanningsinstitusjoner tildeler e-postkontoer til studenter når de melder seg opp, og man får da tilgang til e-posten sin gjennom studentportalen. Alle beskjeder fra institusjonen blir sendt hit, så husk å sjekke den regelmessig.

Ja, det er en ukomplisert prosess. Du kan til og med gjøre det på nett før avreise. Commonwealth Bank har for eksempel et søknadsskjema på nett som kan sendes inn og behandles før du ankommer Australia.

Dersom du har vært i Australia i mindre enn seks uker trenger du kun passet ditt som legitimasjon for å kunne åpne en bankkonto. Det skal normalt ta rundt 15 minutter. Har du vært i Australia i mer enn seks uker må du kunne fremvise ytterligere legitimasjon. Dette kan banken gi deg råd om.

Det er en god idé å åpne en konto som gir deg tilgang til en minibank (automated teller machine - ATM) via et kort. Du vil da få tilgang til kontanter 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, og du kan også kjøpe varer i dagligvareforretninger eller bensinstasjoner med bankkortet ditt (dette blir kalt for EFTPOS). Nesten alle uttak og innskudd kan gjøres i minibanken, over telefonen eller på nett.

I disse globale tider er det veldig enkelt å overføre penger til Australia. Du kan gjøre det via en bankremisse (bank draft), ved hjelp av internasjonal pengeoverføring (International Money Transfer) eller postanvisning (Money Order) til din lokale bankkonto, eller med kredittkort. Banken tar gebyrer for slike tjenester.

Dersom du sender penger fra et sted utenfor Australia til en australsk bankkonto må du gi banken følgende detaljer:

• navnet på din australske bankkonto
• din australske banks BSB-nummer (branch number) og kontonummer (BSB-nummeret er de seks sifrene som vises før kontonummeret ditt)
• hvor kontoen din er plassert i den aktuelle banken, og den australske SWIFT-koden

Om du bestemmer deg for å ta med kontanter inn i Australia er det viktig å være klar over at dersom du har med deg en totalsum på A$10 000 eller mer i kontanter i hvilken som helst valuta, så må du deklarere disse pengene i ditt såkalte "Incoming Passenger Card," og når du blir spurt av australske tollere ved ankomst. Hvis du ikke gjør dette kan du risikere at pengene blir inndratt, og at du blir arrestert. Det er ikke straffbart å ta med seg en slik sum til Australia. Det som er straffbart er å unnlate å deklarere disse pengene for tollvesenet.

Alt avhenger av hvor du ønsker å bo i den nye byen din. Realiteten er at konkurransen om områder nær universitetene alltid er stor, og du bør begynne å lete etter aktuelle leieboliger minst 4 uker før undervisningen begynner. Du kan velge å dele et hus eller en leilighet med andre, eller gå inn i et privat leieforhold der du skriver under på en kontrakt og tar fullt ansvar for at leien blir betalt.

Før du signerer en kontrakt er det veldig viktig at du forstår hvilket ansvar du tar på deg. Dersom du har ytterligere spørsmål, eller ikke forstår en kontrakt, bør du be en internasjonal studentrådgiver om å forklare den for deg før du skriver under.

Det er lurt å kle seg pent før møter eller inspeksjoner, siden førsteinntrykk virkelig teller. Potensielle husverter og deres representanter vil gjerne forsikre seg om at eiendommen deres kommer til å bli tatt godt vare på. Sjekk våre tips under “Bolig”.

Den internasjonale seksjonen ved utdanningsinstitusjonen din kan sørge for at en av deres representanter møter deg på flyplassen eller togstasjonen, og tar deg med dit du skal bo. I noen tilfeller tar institusjonene betalt for denne tjenesten. Kontakt institusjonen for mer informasjon om deres mottaksapparat for nye studenter.

Det er best å sende et informasjons- eller søknadsskjema til institusjonen om at du ønsker å bli møtt, og dette bør gjøres med minst 48 timers varsel dersom du kommer midt i uken, og 72 timer i forveien hvis du kommer i løpet av en helg.

Dersom du kommer sammen med familiemedlemmer eller venner må du opplyse institusjonen om hvor mange dere blir. Hvis det ikke er nok plass i det offisielle kjøretøyet bør du forsikre deg om at vennene dine har nok australsk valuta til å betale for drosje eller flybuss. 

Australia er enormt, og mange av byene ligger svært spredt. Store byer og tettsteder har effektiv offentlig transport som frakter deg fra A til B på en enkel og billig måte, og det fins mange former for transport, som busser, tog, trikker, bybaner og ferjer. Du kan også vurdere å gå eller sykle når du har slått deg til ro i de nye omgivelsene dine.

Alle de største byene har et offentlig transportnettverk som består av busser, tog og i noen tilfeller ferjer. Sjekk ut transporttjenester og rutetabeller for:  

• Queensland (QLD) - www.translink.com.au
• New South Wales (NSW) - www.transport.nsw.gov.au
• Victoria (VIC) - www.metlinkmelbourne.com.au
• South Australia (SA) - www.transport.sa.gov.au
• Western Australia (WA) - www.pta.wa.gov.au
• Tasmania (TAS) - www.metrotas.com.au
• Northern Territory (NT) - www.nt.gov.au.

Heltidsstudenter i høyere utdanning kan i noen stater ha rett på studentrabatter. Du trenger et gyldig studentkort for å kjøpe og bruke studentbilletter i disse statene.

Dersom du studerer en plass som Canberra bør du vurdere å kjøpe deg en sykkel, siden denne byen har et stort nettverk av sykkelstier. Det er billig, raskt og miljøvennlig!

Det er ganske lett å kjøpe seg en bil, men husk at det kan være et dyrt alternativ selv om prisen på bilen er lav. Du bør tenke gjennom de skjulte kostnadene som registreringsavgifter, forsikringer, bensin, utgifter til vedlikehold og reparasjoner, parkeringsavgifter, dokumentavgift, omregistreringsavgift og medlemskap i en veihjelpstjeneste (nødvendig dersom du skulle få motorstopp).

Det er som regel stor etterspørsel etter parkeringsplasser ved universitetene, og parkeringsvaktene på universitetsområdet deler ut bøter dersom biler står ulovlig parkert, eller ikke har parkeringstillatelser eller parkeringsbilletter synlig i frontruten.

Du får automatisk arbeidstillatelse når studentvisumet ditt blir innvilget, men du kan ikke begynne å jobbe før etter at studiet ditt har startet. Du kan jobbe opp til 20 timer i uken i løpet av semesteret, og så mye du vil i ferier. Du trenger et såkalt Tax File Number (TFN) fra Australian Taxation Office for å kunne jobbe.

All informasjon om visumet ditt blir lagret elektronisk, og du kan få tilgang til denne når som helst ved å bruke VEVO-systemet (Visa Entitlement Verification Online). Arbeidsgivere, banker og offentlige tjenester kan også sjekke detaljene om dine visumrettigheter på VEVO dersom du gir dem tillatelse til dette. 

Mer informasjon er tilgjengelig hos Department of Immigration and Citizenship på www.immi.gov.au.

Det avhenger helt av hvilken jobb du er ute etter. Strøjobber i puber, barer, restauranter og butikker kan være relativt enkle å skaffe seg, mens en midlertidig stilling i et firma som passer inn i studiehverdagen din kan være vanskeligere å finne.

Du kan kontakte potensielle arbeidsgivere direkte når du starter på studiet ditt, og finne ut hvilke stillinger som er ledige, og om de tilsetter studenter. Vurder å ta en ubetalt praksisplass, siden dette vil kunne lede til en betalt deltidsstilling.

Snakk med karrieresenteret eller en studieveileder ved din utdanningsinstitusjon for råd og veiledning, og sjekk ut eventuelle stillingsportaler som legges ut på nett. I tillegg bør du holde et øye med stillingsannonsene i dagsavisene.

Ja, det må du. Australia har et såkalt PAYG-system (Pay As You Go), og med en gang du får TFN-nummeret ditt (Tax File Number) fra Australian Taxation Office og fyller ut en selvangivelse til arbeidsgiveren din, vil du bli skattlagt i henhold til hvor mye penger du tjener.

Midlertidige jobber og deltidsjobber vil vanligvis skattlegges med den laveste skattesatsen. Om du for eksempel tjener over A$6000 og under A$34 000 vil du bli skattlagt med 15 cent for hver A$1. Dersom du tjener under A$6000 vil du slippe å betale skatt. Du vil ha rett på tilbakebetaling av noe av den skatten du betaler i Australia, men du må fylle ut en såkalt Tax File Return for den aktuelle perioden.

TFN-nummeret ditt er konfidensielt, og du må kun gi det til banken og arbeidsgiveren din. Dersom du ikke oppgir TFN-nummeret ditt til banken er de rettslig forpliktet til å ta den høyeste skattesatsen (rundt 50 %) av eventuelle renter du tjener på de oppsparte midlene du har i banken.

Australian Taxation Office: www.ato.gov.au

Ja, det er et vilkår i studentvisumet ditt. Som internasjonale student blir du ikke dekket av Medicare (den australske regjeringens offentlige helseforsikringsordning). Department of Immigration and Citizenship krever at du (og familien din) er dekket av Overseas Student Health Cover (OSHC) så lenge du er i Australia på studentvisum. OSHC dekker kostnadene for lege- og sykehusbehandling du måtte behøve mens du er i Australia, og vil også dekke akutt syketransport og mange reseptbelagte medisiner.

Det er fem leverandører av OSHC i Australia:

• Australian Health Management www.ahm.com.au
• BUPA Australia www.overseasstudenthealth.com
• Medibank Private www.medibank.com.au
• OSHC Worldcare www.oshcworldcare.com.au

Medlemskap i en helseforsikringsordning i hjemlandet ditt fritar deg ikke fra å betale OSHC, men det fins noen unntak. Grunnet særskilte landavtaler vil de følgende slippe å betale OSHC: Svenske studenter dekket av MARSH, norske studenter dekket av Folketrygden og new zealandske studenter i Australia med en type visum som gir dem rettigheter under Reciprocal Health Care Agreement mellom Australia og New Zealand.

Nei, tannlegeutgifter blir ikke dekket av OSHCs grunnpakke. Du må tegne en privat tilleggsforsikring som supplement til OSHC for å dekke tjenester som tannlegebehandling, synsundersøkelser, kiropraktikk, osteopati, fysioterapi, klinisk psykologbehandling og behandling for en allerede eksisterende medisinsk tilstand.

Dersom du ønsker det kan du velge å tegne en internasjonal reiseforsikring eller en forsikring som dekker generell behandling hos et privat australsk helseforsikringsselskap for å dekke denne ekstra behandlingen. En liste over leverandører finner du på www.privatehealth.gov.au.

Det avhenger av detaljene i forsikringspolisen din. Alle OSHCs poliser dekker 100 % av de "planlagte" utgiftene for helsetjenester som legebehandling, patologi og røntgenbilder, men leger i Australia kan kreve mer enn dette i honorar for sine tjenester.

Dersom legens honorar er høyere enn den "planlagte" OSHC-utgiften må du betale mellomlegget. Spør resepsjonisten eller legen om de krever et standardhonorar, eller om det blir ytterligere utgifter.